Evaluering
Evaluering og formidling av resultater kan bidra til å synliggjøre gjenbruksprosjektets bidrag til bærekraftig utvikling, noe som igjen kan styrke tilliten til gjenbruksprosessen og åpne for mobilisering av ytterligere finansiering og ressurser.
Når det skal gjennomføres en evaluering av resultatene av et gjenbruksprosjekt benyttes som regel et ett sett med indikatorer som sier noe om bærekraftseffektene av prosjektet. Indikatorer kan forstås som mål på sosiale, økonomiske og miljømessige effekter som benyttes for å vurdere ytelse, endringer etter en intervensjon eller i hvilken grad man har oppnådd fastsatte mål. Indikatorer er mer konkreter enn kriterier og kan benyttes til å definere mål og vurdere om målene er oppnådd. Indikatorer kan være både kvantitative og kvalitative.
Evalueringen krever tid og innsats, og bruken av indikatorer er ikke rett frem. Det er lett å ende opp med et uoverskuelig antall indikatorer, og man kan møte på utfordringer knyttet til manglende tid, ressurser og kompetanse til å samle inn og behandle data – om dataene i det hele tatt er tilgjengelige.
Indikatorene som er foreslått under er derfor valgt ut med utgangspunkt i følgende kriterier:
- Indikatoren er godt egnet til å vurdere hvordan gjenbruk av kulturminner og -miljøer påvirker bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet. Indikatorer som evaluerer spesifikke tekniske aspekter, som for eksempel innemiljøkvalitet, er derfor utelatt.
- Indikatoren er klar og tydelig
- Indikatoren er relevant for en avlustningsevaluering og for vurdering av bruksfunksjon
Sistnevnte gjør det mulig å sammenligne de forventende effektene fra prosjektideutviklingsfase med faktiske effektene etter gjennomføringen av gjenbruksprosjektet.
Valg av indikatorer til ditt prosjekt
I likhet med vurderingen av mulige bruksalternativer bør evalueringen basere seg på indikatorer som tar hensyn til både miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske effekter. Det kan være utfordrende å velge et håndterbart utvalg indikatorer som fanger bredden av prosjektets virkninger. Nedenfor finner du en liste med forslag til relevante indikatorer for de ulike vurderingskriteriene. Husk at det ikker er meningen at dere skal bruke samtlige indikatore i evalueringen, velg isteden de indikatorene som er mest relevante for det aktuelle gjenbruksprosjektet.
Klikk på hver bærekraftsdimensjon nedenfor for å se eksempler på relevante indikatorer for hvert kriterium. Nederst finner du den komplette listen over foreslåtte indikatorer.
Relevante indikatorer:
Kulturell bærekraft
Autentisitet og integritet
Bevaring av kulturarvens autentisitet og integritet
Indikator: Involvering av alle relevante interessenter i gjenbruksprosessen
Måleenhet: Ja/nei
Datakilde: Spørreundersøkelse
Iboende verdi
Gjenskaping og overføring av kulturarvens verdier og betydning for fremtidige generasjoner
Indikator: Grad av forbedring av kulturminnets «egenverdi»
Måleenhet: Skala
Datakilde: Spørreundersøkelse
Gjenkjennelighet
Fremme forståelse og aksept for gjenbruksintervensjon
Indikator: Andel av innbyggerne som er fornøyd med gjenbruken
Måleenhet: Prosent
Datakilde: Spørreundersøkelse
Tradisjonelle ferdigheter
Bevaring og utvikling av tradisjonelle ferdigheter som bygningsvern og opplæring i tradisjonshåndverk
Indikator: Håndverkere og bygningsvernsarbeidere involvert i gjenbruksprosjektet
Måleenhet: Antall
Datakilde: Prosjektleder
Kulturelle besøkende
Økte muligheter for å oppleve og verdsette kultur og kulturarv gjennom besøksopplevelser
Indikator: Årlige besøkende til kulturminnet (inkludert skolebesøk)
Måleenhet: Antall
Datakilde: Prosjektleder
Lokal identitet
Bidrag til styrket lokal identitet
Indikator: Andel av innbyggere som mener at gjenbruken styrker stedets egenart
Måleenhet: Prosent
Datakilde: Spørreundersøkelse
Verdien av kulturminnet
Synliggjøre verdien av kulturarv
Indikator: Betalingsvillighet for restaurering av kulturarv
Måleenhet: Kroner (kr.)
Datakilde: Spørreundersøkelse
Stedsfølelse
Styrke stedsfølelsen
Indikator: Andel av innbyggere som opplever at gjenbruksprosjekt styrker deres tilknytning til stedet
Måleenhet: Prosent
Datakilde: Spørreundersøkelse
Sosial bærekraft
Kulturarvsamfunn
Styrke innbyggernes evner til selvorganisering for bevaring, verdiskaping og gjenbruk av kulturarv
Indikator: Antall personer som aktivt deltar i gjenbruks- og verdiskapingsaktiviteter, sammenlignet med antall innbyggerne
Måleenhet: Prosent
Datakilde: Prosjektleder
Læringsmuligheter
Forbedre utdannings- og læringsmuligheter for lokalsamfunnet
Indikator: Antall læringsmuligheter knyttet til kulturminnet/-miljøet
Måleenhet: Antall
Datakilde: Spørreundersøkelse
Samarbeid
Stimulering av samarbeid og samarbeidsprosjekter
Indikator: Involvering av sivilsamfunnet og frivillig sektor (inkl. stiftelser, lag, foreninger og sosiale entreprenører) i gjenbruksprosessen
Måleenhet: Ja/nei
Datakilde: Spørreundersøkelse
Sosialt samhold
Styrke tillit og åpenhet i lokalsamfunnet, samt økt bevissthet om behovene og rettighetene til nåværende og fremtidige generasjoner
Indikator: Grad av deling av lokale verdier og styrkede bånd i lokalsamfunnet
Måleenhet: Skala
Datakilde: Spørreundersøkelse
Deltakelse
Involvering av ulike interessenter og innbyggere i beslutningsprosessen
Indikator: Omfanget og mangfoldet av interessenter som er involvert i beslutningstaking knyttet til det gjenbruksprosjektet
Måleenhet: Antall av ulike aktørtyper
Datakilde: Prosjektleder
Kulturell livskraft
Økt arrangement og kulturaktivitet, samt bedre tilgang til kulturarv og kulturmiljøer for lokalsamfunnet
Indikator: Antall deltakere på kulturelle- og pedagogiske arrangement arrangert på stedet
Måleenhet: Antall
Datakilde: Prosjektleder
Landskapskvalitet
Bidrag til skjønnhet og harmoni i landskapet
Indikator: Opplevd visuell kvalitet og atmosfære
Måleenhet: Skala
Datakilde: Spørreundersøkelse
Stedets attraktivitet
Forbedre attraktiviteten til unike, trygge og sunne offentlige rom for både beboere og besøkende
Indikator: Områdets opplevde attraktivitet
Måleenhet: Skala
Datakilde: Spørreundersøkelse
Renslighet
Bidrag til renhold og vedlikehold av offentlige rom
Indikator: Opplevd renslighet av offentlige rom
Måleenhet: Skala
Datakilde: Spørreundersøkelse
Sikkerhet
Bidrag til økt sikkerhet i offentlige rom og til å skape trygge steder for alle
Indikator: Opplevd sikkerhet i offentlige rom
Måleenhet: Skala
Datakilde: Spørreundersøkelse
Velvære
Forbedring av innbyggeres og de besøkendes selvopplevde velvære – målt gjennom tilfredsstillelse av grunnleggende fysiologiske behov og behov for trygghet, tilhørighet, selvfølelse og selvrealisering
Indikator: Selvrapportert velvære blant innbyggere
Måleenhet: Skala
Datakilde: Spørreundersøkelse
Livskvalitet
Bidrag til å øke de fastboendes livskvalitet – målt gjennom tilgjengelighet av nærbutikker, samt motvirkning av gentrifisering og turistifisering
Indikator: Nærbutikker i området sammenlignet med det totale antallet butikker
Måleenhet: Andel
Datakilde: Romslig undersøkelse
Miljømessig bærekraft
Energieffektivitet
Skape energikilder for driftsfasen gjennom fornybar energi og reduksjon av energiforbruk ved hjelp av teknologi som er kompatibel med kulturmiljøer
Indikator: Energiforbruk til elektrisitet, oppvarming og kjøling
Måleenhet: kWh/person/år
Datakilde: Prosjektleder
Ferskvannseffektivitet
Skape vannressurser for driftsfasen gjennom vannfangst, filtrering og gjenbrukssystemer
Indikator: Forbruk av ferskvann
Måleenhet: Liter/person/år
Datakilde: Prosjektleder
Naturbaserte løsninger
Regenerere naturressurser ved bruk av naturbaserte løsninger for å forbedre luftkvaliteten, vannkvaliteten og grønne arealer
Indikator: Bruk av naturbaserte løsninger
Måleenhet: Ja/nei
Datakilde: Prosjektleder
Bygg- og rivningsavfall
Unngå bygg- og rivningsavfall gjennom adaptiv gjenbruk
Indikator: Mengde bygg- og riveavfall som er unngått etter type (betong, murstein, armeringsjern, osv.)
Måleenhet: Kubikkmeter (m3)
Datakilde: Prosjektleder
Materialutvinning
Unngå utvinning av råmaterialer ved å bruke resirkulerte og gjenbrukte materialer
Indikator: Mengde resirkulerte og gjenbrukte materialer brukt både fra stedet og utenfor (inkl. møbler, inventar, byggematerialer)
Måleenhet: Kilo (kg) eller kubikkmeter (m3)
Datakilde: Prosjektleder
Klimagassutslipp
Bidrag til reduksjon av klimagassutslipp, inkludert energi bundet i bygninger og tomter
Indikator: Klimagassutslipp i driftsfasen
Måleenhet: CO2 ekvivalenter/år
Datakilde: Prosjektleder
Luftkvalitet
Forbedring av luftkvaliteten og mikroklimaet i området
Indikator: Implementering av luftfiltrerings- og renseteknikker
Måleenhet: Ja/nei
Datakilde: Prosjektleder
Vannkvalitet
Bidrag til forbedring av vannkvaliteten
Indikator: Bruk av vannrenseteknikker
Måleenhet: Ja/nei
Datakilde: Prosjektleder
Biologisk mangfold
Bidrag til bevaring og forbedring av biologisk mangfold, inkludert tiltak for å stoppe og reversere tap av arter
Indikator: Tiltak for bevaring av naturarv og biologisk mangfold
Måleenhet: Ja/nei
Datakilde: Prosjektleder
Jordforurensning
Rydding og utbedring av forurenset jord, samt rehabilitering av jordområder
Indikator: Saneringsteknikker for jord brukt før gjenbruksprosessen
Måleenhet: Ja/nei
Datakilde: Prosjektleder
Bevaring av areal
Bevaring av ubebygd areal gjennom å hindre at det blir brukt til nybygging
Indikator: Reduksjon av arealbruk
Måleenhet: Kvadratmeter (m2)
Datakilde: Prosjektleder
Økonomisk bærekraft
Økonomisk selvforsynt
Generere finansielle ressurser for å opprettholde kulturmiljøet og dekke kontinuerlig vedlikehold
Indikator: Avkastning på investeringen (ROI)
Måleenhet: Prosent
Datakilde: Prosjektleder
Reinvestering av overskudd
Gjenbruk av overskudd lokalt gjennom for eksempel ytterligere gjenbruksprosjekter, aktiviteter i historiske bygninger/ miljøer, gründerinitiativer, sosiale aktiviteter eller veldedighetsarrangement.
Indikator: Andel fortjeneste reinvestert lokalt i forhold til total fortjeneste
Måleenhet: Andel
Datakilde: Prosjektleder
Smarte spesialiseringsstrategier:
Bidrag til regional utvikling og smarte regionale spesialiseringsstrategier
Indikator: Samsvar mellom kulturarvsbruk og eksisterende strategi for smart spesialisering
Måleenhet: ja/nei
Datakilde: prosjektleder
Jobbskaping:
Skape faste arbeidsplasser, både direkte og indirekte
Indikator: Nye jobber opprettet som følge av gjenbruksprosjektet
Måleenhet: Antall
Datakilde: Prosjektleder
Økonomisk avkastning for offentlig sektor
Økte inntekter og reduserte kostnader for offentlig sektor
Indikator: Økonomisk gevinst for offentlig sektor som resultat av gjenbruksprosjekt
Måleenhet: Kroner (kr.)
Datakilde: Estimering
Investeringer
Stimulere lokale investeringer og økonomiske aktiviteter
Indikator: Nye investeringer tiltrukket område som følge av gjenbruken
Måleenhet: Kroner (kr.)
Datakilde: Estimering
De besøkendes forbruk
Direkte økonomiske virkninger som følge av besøkendes forbruk
Indikator: De besøkendes utgifter knyttet til besøket
Måleenhet: Kroner/dag eller år
Datakilde: Estimering (beskrivelse)
Økonomiske ringvirkninger
Indirekte og induserte økonomiske effekter på område som følge avbygningsarbeid, kulturelle og kreative næringer, turisme, utdanning, forskning, innovasjon, entreprenørskap, etc.
Indikator: Indirekte og induserte økonomiske konsekvenser skapt som følge av gjenbruksprosjektet
Måleenhet: Kroner (kr.)
Datakilde: Estimering (beskrivelse)
Boligmarked
Endring av eiendomsverdier
Indikator: Endringer i eiendommenes verdi på grunn av gjenbruksprosjektet
Måleenhet: Kr/m2 (i prosent)
Datakilde: Estimering (beskrivelse)
Entreprenørskap
Stimulere entreprenørskap og næringsetablering
Indikator: Nye virksomheter etablert som følge av gjenbruksprosjektet
Måleenhet: Antall
Datakilde: Estimering
Vil du gå mer i dybden?
I lenken nedenfor finner du en tabell med flere indikatorer enn de som er presentert over.
Hensikten er som sagt ikke å bruke alle indikatorene. Du bør velge de indikatorene som er mest relevante for ditt gjenbruksprosjekt. Du kan for eksempel velge ut fra kriteriene som ble brukt når dere skulle velge funksjon for bygget/kulturmiljøet som skulle gjenbrukes eller basert på aspekter som aktørene i prosjektet er spesielt interessert i å evaluere.
Listen er omfattende og inkluderer referanser til studier der indikatorer er hentet fra en. For hver indikator følger det med en beskrivelse av hva indikatoren handler om, forslag om hvordan den kan måles, skalaen som bør brukes og hvilke datakilder som er relevante.
Se oversikt over: Komplett indikatorliste (XLSX, 20KB) (engelsk)
Referanser
- Gravagnuolo, A. & Girard, L. F. (2021). CLIC Project. Deliverable 2.4. Database of indicators and data in pilot cities
- Ness, B., Urbel-Piirsalua, E., Anderbergd, S., & Olssona, L. (2007). Categorising tools for sustainability assessment. Ecological indicators 60 (2007) 498-508
- Reed, M. S., Fraser, E. D. G. & Dougill, A. J. (2006). An adaptive learning process for developing and applying sustainability indicators with local communities. Ecological Economics 59 (2006) 406-418
- OECD. (2013). Development Results. An Overview of Results Measurement and Management
- Groven, K. & Aall, C. (2020). Korleis kan distriktskommunar arbeide med berekraftig utvikling? Vestlandsforsking-notat nr. 3/2020
- Lundberg, A. K., Bardal, K. G., Vangelsten, B. V., Reinar, M. B., Bjørkan, M. & Richardson, T. (2020). Strekk i laget: en kartlegging av hvordan FNs bærekraftsmål implementeres i regional og kommunal planlegging. Nordlandsforskning and NMBU. NF rapport nr: 7/2020
Referanser brukt i listen av indikatorer:
- Bosone, M., de Toro, P., Girard, L. F., Gravagnuolo, A. & Iodice, S. (2021). Indicators for Ex-Post Evaluation of Cultural Heritage Adaptive Reuse Impacts in the Perspective of the Circular Economy. Sustainability 2021, 13, 4759. https://doi.org/10.3390/su13094759
- De Medici, S., De Toro, P. & Nocca, F. (2020). Cultural Heritage and Sustainable Development: Impact Assessment of Two Adaptive Reuse Projects in Siracusa, Sicily, Sustainability 2020, 12, 311
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Foote, K. E. & Azaryahu, M. (2009). International Encyclopedia of Human Geography 2009, Pages 96-100, https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/B9780080449104009986
- Foster, G., Kreinin, H., & Stagl, S. (2020). The future of circular environmental impact indicators for cultural heritage buildings in europe. Environmental Sciences Europe, 32(1) doi:10.1186/s12302-020-00411-9
- Gravagnuolo, A. & Girard, L. F. (2021). CLIC Project. Deliverable 2.4. Database of indicators and data in pilot cities
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- Mohaddes Khorassani, S., Ferrari, A. M., Pini, M., Settembre Blundo, D., García Muiña, F. E., & García, J. F. (2019). Environmental and social impact assessment of cultural heritage restoration and its application to the uncastillo fortress. International Journal of Life Cycle Assessment, 24(7), 1297-1318. doi:10.1007/s11367-018-1493-1
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684
- Vestby, G. M. & Skogheim, R. (2014). Hode og hjerte? Lyst eller smerte? Om lokal identitet og tilhørighet i kommunereformen. Notat fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) til Distriktssenterets workshop på Gardermoen 16.juni 2014, https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2014/06/140702_Notat_NIBR_Vestby.pdf