Kulturminner og -miljøer har ulike verdier knyttet til kunnskap, opplevelse og bruk, i tillegg til egenskaper (f.eks. autentisitet) og kjennetegn som skiller dem fra andre kulturminner. I forberedelsesfasen har vi beskrevet ulike ressurser og metoder til å kartlegge verdiene på en kvalitativ måte.

I tillegg finnes det ulike samfunnsøkonomiske metoder for å verdsette kulturminner og synligjøre deres verdi i økonomiskestørrelser. Den samfunnsøkonomiske verdien av et kulturminne eller et kulturmiljø kan estimeres ved å måle hvor mye innsats, tid eller penger deler av befolkningen er villig til å investere i/ofre for kulturmiljøet. En beskrivelse av metoder for å sette en verdi på kulturminner som ikke brukes eller besøkes finner du under fanen "kulturell bærekraft".

Verdiene som oppstår/forringes gjennom bruk og besøk til kulturminner kan ofte måles basert på såkalte «avslørte» preferanser. Herunder finner vi samfunnsøkonomiske metoder som kan verdsette kulturminnet ved å estimere endringer i markedspriser i eiendommer på grunn av kulturminnet (hedonisk prismetode). Bruk av slike metoder egner seg dog best i urbane områder, da de forutsetter at det er nok eiendommer som har skiftet eier til at man har tilstrekkelig med data for å kunne gjøre slike analyser.

I tolkning av slike endringer er det viktig å være bevisst på at endringer i eiendomspriser også kan ha negative konsekvenser. En økning i eiendomspriser kan føre til økte levekostnader som kan redusere kjøpekraften til den opprinnelig befolkning og bidra til at de må flytte ut (gentrifisering)