For å estimere samfunnsøkonomiske ringvirkninger, kan man bruke en tilnærming kaldt næringsøkonomiske ringvirkningsanalyser. Slike analyser fokuserer på tilbudssiden (produksjonssiden) og estimerer omsetning og indirekte næringsøkonomiske effekter av besøk og bruk av et kulturminne.

Beregningen bygger på regnskapstall fra bedrifter og virksomheter som påvirkes av besøket. I tillegg til det besøkte kulturminnet, vil dette også omfatte overnattingssteder, spisesteder, transporttjenester, o.l. Metoden kan også bygge på en spørreskjemabasert innsamling av forbrukstall fra et utvalg besøkende.

I tillegg til omsetning og forbruk, kan ringvirkningsanalyser gi anslag på sysselsettingen som skapes gjennom bruk og besøk til kulturminnet.

Næringsøkonomiske ringvirkningsanalyser har en mer avgrenset geografisk ramme enn andre metoder og fokuserer på f.eks. en kommune eller tydelig avgrenset region. Oftest vil man i slike analyser se bort fra lokale besøkende og kun fokusere på hva de som kommer utenfra kommunen/regionen «legger igjen» i forbindelse med besøket, inkludert indirekte virkninger på det lokale næringslivet.

Denne metoden har noen klare svakheter. En betydelig utfordring knyttet til denne metoden er det å knytte det besøksrelaterte forbruket i kommunen/regionen til det konkrete kulturminnet, samt manglede eller utilstrekkelig data om besøkstall og regnskapstall.