Valg av bruksfunksjon

Denne forenklede multikriterieanalyse-metoden bruker poengtildeling, der deltakerne tildeler et poengbudsjett til ulike kriterier. Kriteriene kan organiseres på forskjellige nivåer, slik det er gjort i malen det er lenket til nedenfor. Kriterier på det første nivået er overordnete dimensjoner, for eksempel miljøprestasjon, mens kriteriene på det andre nivået bør være mer spesifikke målbare faktorer som karbonutslipp eller avfallsmengde.

Metoden består av fem trinn som kan suppleres med en sensitivitetsanalyse:

1. Identifisere alternative bruksfunksjoner for det spesifikke kulturminnet
2. Velge kriterier som hvert alternativ skal vurderes mot
3. Vekte kriteriene, dvs. tildele poeng til hvert kriterium for å bestemme deres relative betydning. Summen av poengene tildelt nivå 1-kriteriene bør ikke overstige det totale poengbudsjettet, og det samme gjelder for summen av poengene som tildeles nivå 2-kriteriene for et gitt nivå 1-kriterium. I eksempelet brukt i lenken under er budsjettpoeng satt til 1.
4. Gi poeng til hvert alternativt for hvert nivå 2-kriterium og beregne det vektede gjennomsnittet for hvert alternativ (både for hvert nivå 1-kriterium og totalt). Her trenger du ikke å ta hensyn til poengbudsjettet, men du bør holde deg innenfor et valg intervall (f.eks. 0-100). Med andre ord: ingen av alternativene kan få færre poeng enn 0 eller flere poeng enn 100. Merk at ulike alternativer kan få samme poeng, dersom det vurderes hensiktsmessig.
5. Analysere og tolke vektet gjennomsnitt for hvert nivå-1 kriterium og på tvers av kriterier.
6. Analysen kan styrkes med en sensitivitetsanalyse for å observere hvordan rangeringen av alternativene varierer ved å endre vektingen som tildeles kriteriene eller poengene som tildeles bruksalternativene.

Mal for Forenklet multikriterieanalyse (XLSX, 39KB)

Denne metoden kombinerer Analytical Hierarchy Process (AHP) metoden (beskrevet nedenfor) med poengtildelingsmetoden (beskrevet ovenfor). Dette legger til rette for at man kan dra nytte av styrken i parvise sammenligninger fra AHP samtidig som prosedyren forenkles ved å redusere antallet parvise sammenligninger.

Metoden består av følgende trinn: 

1. Definere mål med gjenbruk
2. Velge kriterier 
3. Identifisere alternativer
4. Vekte kriterier ved å gjøre parvise sammenligninger av kriterier i forhold til mål (etablert i trinn 1)
   PS. Bruk skalaen for relativ vekting gjengitt nedenfor.
5. Verifiser den logiske sammenhengen av parvise sammenligninger gjennom en konsistensanalyse
6. Gi poeng og beregne vektede gjennomsnittet
7. Analysere resultater
8. Gjennomføre en sensitivitetsanalyse

Skala for relativ vekting [14]:

• 1: Kriteriet i raden har «akkurat samme» betydning som kriteriet i kolonnen det sammenliknes mot 
• 3: Kriteriet i raden har «litt større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen
• 5: Kriteriet i raden har «klart større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen
• 7: Kriteriet i raden har «svært mye større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen
• 9: Kriteriet i raden har «ekstremt mye større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen

Mal for: Forenklet Analytical Hierarchy Process (AHP) (XLSX, 53KB)

Analytical Hierarchy Process (AHP) er en av de mest brukte multikriteriemetodene. AHP er en hierarkisk metode der prioriteringer bestemmes av parvise sammenligninger, noe som bidrar til å gjøre denne metoden svært robust.

Metoden består av følgende trinn:

1. Konstruksjon av hierarkiet.
   I et hierarki på tre nivåer vil dette være: a) definisjonen av målet med gjenbruken, b) valg av kriterier; og c) valg av alternativer. Dette trinnet ligner dermed på trinn 1-2 i den første metoden og trinn 1-3 i den andre metoden
2. Etablering av prioritering mellom elementer i hierarkiet ved parvise sammenligninger.
   I trenivåhierarkiet som er brukt som eksempel, vil dette være parvise sammenligninger av kriteriene med henvisning til objektivet (som for eksempel kan være at gjenbruk skal bidra til bærekraftige utvikling av lokalsamfunnet) og av alternativene med referanse til hvert kriterium. For dette bruker man Saatys semantiske skala (se nedenfor og i malen). 
3. Verifiseringen av den logiske sammenhengen av parvise sammenligninger gjennom en konsistensanalyse.
   Et konsistensforhold (CR) på 0,10 eller mindre anses som akseptabelt
4. Beregning og analyse av resultater
5. Gjennomføring av en sensitivitetsanalyse
   Ved å endre på betydningen av kriteriene for å nå objektivet eller av bruksalternativer med henvisning til hvert kriterium.

Skala for relativ vekting [14]:

• 1: Kriteriet i raden har «akkurat samme» betydning som kriteriet i kolonnen det sammenliknes mot 
• 3: Kriteriet i raden har «litt større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen
• 5: Kriteriet i raden har «klart større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen
• 7: Kriteriet i raden har «svært mye større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen
• 9: Kriteriet i raden har «ekstremt mye større» betydning sammenliknet med kriteriet i kolonnen

Mal for Analytical Hierarchy Process (AHP) (XLSX, 93KB)

1. Morkūnaitė, Ž., Kalibatas, D., & Kalibatienė, D. (2019). A bibliometric data analysis of multi-criteria decision making methods in heritage buildings. Journal of Civil Engineering and Management, 25(2), 76-99. doi:10.3846/jcem.2019.8315 
2. Vehbi, B. O., Gunce, K. & Iranmanesh, A. (2021). Multi-Criteria Assessment for Defining Compatible New Use: Old Administrative Hospital, Kyrenia, Cyprus. Sustainability 2021, 13, 1922. https://doi.org/10.3390/su13041922
3. Salerno, E. (2020). Identifying Value-Increasing Actions for Cultural Heritage Assets through Sensitivity Analysis of Multicriteria Evaluation Results. Sustainability 2020, 12, 9238; doi:10.3390/su12219238
4. Stanojević, A. D., Milošević, M. R., Milošević, D. M., AJ. Turnšek, B., & Lj. Jevremović, L. (2021). Developing multi-criteria model for the protection of built heritage from the aspect of energy retrofitting. Energy and Buildings, 250 doi:10.1016/j.enbuild.2021.111285
5. Della Spina, L. (2021). Cultural heritage: A hybrid framework for ranking adaptive reuse strategies. Buildings, 11(3) doi:10.3390/buildings11030132 
6. Torrieri, F., Fumo, M., Sarnataro, M. & Ausiello, G. (2019). An Integrated Decision Support System for the Sustainable Reuse of the Former Monastery of “Ritiro del Carmine” in Campania Region, Sustainability 2019, 11, 5244; doi:10.3390/su11195244 
7. Aigwi, I. E., Egbelakin, T., Ingham, J., Phipps, R., Rotimi, J. & Filippova, O. (2019). A performance-based framework to prioritise underutilised historical buildings for adaptive reuse interventions in New Zealand. Sustainable Cities and Society 48 (2019) 101547
8. Della Spina, L. (2020). Adaptive Sustainable Reuse for Cultural Heritage: A Multiple Criteria Decision Aiding Approach Supporting Urban Development Processes. Sustainability 2020, 12, 1363; doi:10.3390/su12041363
9. Della Spina, L. (2021). Cultural heritage: A hybrid framework for ranking adaptive reuse strategies. Buildings, 11(3) doi:10.3390/buildings11030132
10. Oppio, A. & Dell’Ovo, M. (2021). Cultural heritage preservation and territorial attractiveness: A spatial multidimensional evaluation approach. Chapter in P. Pileri and R. Moscarelli (eds.), Cycling & Walking for Regional Development, Research for Development, https://doi.org/10.1007/978-3-030-44003-9_9
11. Gravagnuolo, A., Bosone, M. & Girard, L. F. (2021). CLIC project, deliverable 2.5. Methodologies for impact assessment of cultural heritage adaptive reuse
12. Capolongo, S., Sdino, L., Dell'Ovo, M., Moioli, R., & Della Torre, S. (2019). How to assess urban regeneration proposals by considering conflicting values. Sustainability (Switzerland), 11(14) doi:10.3390/su11143877
13. Haroun, H.-A. A. F., Bakr, A. F. & Hasan, A. E.-S. (2019). Multi-criteria decision making for adaptive reuse of heritage buildings: Aziza Fahmy Palace, Alexandria. Alexandria Engineering Journal (2019) 58, 467-478, https://doi.org/10.1016/j.aej.2019.04.003
14. Saaty, R. W. (1987). The analytic hierarchy process - what it is and how it is used. Mathl. Modelling, Vol. 9, No. 3-5, pp. 161-176
15. Li, Y., Zhao, L., Huang, J. & Law, A. (2021). Research frameworks, methodologies, and assessment methods concerning the adaptive reuse of architectural heritage: a review. Built Heritage 5 (1), 1–19 

Referanser brukt i liste av kriterier:

• Bosone, M., de Toro, P., Girard, L. F., Gravagnuolo, A. & Iodice, S. (2021). Indicators for Ex-Post Evaluation of Cultural Heritage Adaptive Reuse Impacts in the Perspective of the Circular Economy. Sustainability 2021, 13, 4759. https://doi.org/10.3390/su13094759
• De Medici, S., De Toro, P. & Nocca, F. (2020). Cultural Heritage and Sustainable Development: Impact Assessment of Two Adaptive Reuse Projects in Siracusa, Sicily, Sustainability 2020, 12, 311
• Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4 
• Gravagnuolo, A. & Girard, L. F. (2021). CLIC Project. Deliverable 2.4. Database of indicators and data in pilot cities
• Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
• Mohaddes Khorassani, S., Ferrari, A. M., Pini, M., Settembre Blundo, D., García Muiña, F. E., & García, J. F. (2019). Environmental and social impact assessment of cultural heritage restoration and its application to the uncastillo fortress. International Journal of Life Cycle Assessment, 24(7), 1297-1318. doi:10.1007/s11367-018-1493-1
• Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
• Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684