Livskvalitet
Gjenbruk av kulturmiljøer kan påvirke livskvaliteten til de som bor i området.
Dette kan skje både direkte og indirekte som følge av de ulike positive miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske effektene av gjenbruk som omtales andre steder i denne veilederen som for eksempel det å øke stedets attraktiviteten, skape arbeidsplasser, generere mindre avfall, styrke den lokale identiteten og fremme deltakelse og engasjement.
Mer attraktive steder
Gjenbruk av kulturmiljøer kan for eksempel bidra til å forbedre stedets romlige kvaliteter og dermed skape tiltalende bo- og arbeidsmiljøer. Blant annet kan gjenbruk av kulturmiljøer bidra til at områder oppleves som tryggere steder å oppholde seg. Gjenbruk kan også bidra til at disse stedene holdes renere og til at de blir ansett som attraktive steder å gå tur. Sistnevnte er tilfelle i Røros der gjenbruk av kulturmiljøet til ulike formål har (sammen med andre tiltak) bidratt til å begrense byspredning og dermed bilbruk.
Bedre tilbud
Gjenbruk av kulturmiljøer kan også påvirke livskvaliteten gjennom funksjonene de fylles med, for eksempel ved å bidra til å bedre tilgangen til offentlige møteplasser, noe som igjen kan fremme inkludering og tilhørighet samt deltakelse og engasjement. I tilfeller der kulturmiljøer brukes i forbindelse med kunst- og kulturarrangementer, kan gjenbruk bidra til å utvide det lokale kulturtilbudet, noe som kan ha en positiv påvirkning på livskvaliteten i tillegg til å øke stedets attraktivitet. I andre tilfeller kan gjenbruk bidra til å bedre tilgangen til boliger og tjenester, slik som serveringssteder, dagligvarebutikker og annet kommersielt tilbud.
Andre effekter
Videre kan gjenbruk av kulturmiljøer påvirke andre aspekter som antas å være viktig for livskvalitet og velferd, slik som livstilfredshet og helse. Disse effektene ble også dokumentert i SKUL-prosjektet der man fant at kulturmiljøer blant annet bidrar til å skape et godt bomiljø med gode kvaliteter, sosiale arenaer og rekreasjonsmuligheter, styrke tilhørigheten til tettstedet, fremme et positivt selvbilde og skaper sysselsettingsmuligheter.
Som for flere av de andre effektene beskrevet i denne veilederen, gjelder det også her å være oppmerksom på at gjenbruk av kulturmiljøer også kan ha negative effekter. For eksempel kan det å tiltrekke seg for mange besøkende forringe kulturminners og steders kvaliteter, selv når besøket er avgrenset til bestemte tidspunkter. I slike tilfeller kan planer for besøksforvaltning være viktig.
Referanser
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Fatorić, S. & Egberts, L. (2020). Realising the potential of cultural heritage to achieve climate change actions in the netherlands. Journal of Environmental Management, 274
- Dane, G., Houpert, C. & Derakhshan, S. (2019). D2.3 Guidelines for sustainable adaptive reuse for CH. ROCK Regeneration and Optimization of Cultural heritage in creative and Knowledge cities, H2020-SC5-2016-2017 GA 730280
- De Medici, S., De Toro, P. & Nocca, F. (2019). Cultural Heritage and Sustainable Development: Impact Assessment of Two Adaptive Reuse Projects in Siracusa, Sicily, Sustainability 2020, 12, 311
- Iodice, S., Toro, P. D., & Bosone, M. (2020). Circular economy and adaptive reuse of historical buildings: An analysis of the dynamics between real estate and accommodation facilities in the city of naples (italy). Aestimum, 2020, 103-124. doi:10.13128/aestim-8476
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Lillevold, K. & Haarstad, H. (2019). The deep city: cultural heritage as a resource for sustainable local transformation, Local Environment, 24:4, 329-341, DOI: 10.1080/13549839.2019.1567481
- Kee, T. & Chau, W. C. (2020). Sustainable adaptive reuse – economic impact of cultural heritage. Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development, 9(2), 165-183. doi:10.1108/JCHMSD-06-2018-0044
- Amato, C., Bevilacqua, G., & Ravagnan, C. (2021). The abandoned railway heritage: From problem to opportunity for the regeneration of minor historic centres. Smart Innovation, Systems and Technologies 178 SIST, pp. 1735-1745 doi:10.1007/978-3-030-48279-4_164
- Durukan, A., besir, S. E., Altuntas, S. K. & Acikel, M. (2021). Evaluation of Sustainability Principles in Adaptable Re-Functioning: Traditional Residences in Demirel Complex. Sustainability 2021, 13, 2514. https://doi.org/10.3390/su13052514
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- Mohaddes Khorassani, S., Ferrari, A. M., Pini, M., Settembre Blundo, D., García Muiña, F. E., & García, J. F. (2019). Environmental and social impact assessment of cultural heritage restoration and its application to the uncastillo fortress. International Journal of Life Cycle Assessment, 24(7), 1297-1318. doi:10.1007/s11367-018-1493-1
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Tu, H.-M. (2020). The Attractiveness of Adaptive Heritage Reuse: A Theoretical Framework. Sustainability 2020, 12, 2372; doi:10.3390/su12062372
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Lindsjsö, C., Starup Andersen, A. S., Landa-Mata, I., Uteng, T. P. & Langset Flotve, B. (2023). SKUL. Sosial bæredyktighet i og ved kulturmiljøer. TemaNord 2023:511
