Mindre avfall
Gjenbruk av bygninger, også verneverdige bygninger, bidrar også til å skape mindre avfall sammenlignet med det å bygge nytt.
Gjenbruk fremmer resirkulering
Gjenbruk av kulturmiljøer minimerer rivning av bygninger, reduserer behovet for å bygge nytt og fremmer resirkulering ved å forlenge levetiden til bygninger, bygningsmaterialer og bygningsdeler. Gjenbruk av kulturmiljøer er dermed i tråd med tankegangen rundt sirkulærøkonomi.
Gjenbruk bedrer bygningssektorens bærekraft
Denne typen gjenbruk bidrar i tillegg til å redusere deponi- og bygningsavfall samtidig som man unngår å bruke moderne bygningsmaterialer som potensielt kan inneholde skadelig komponenter. Ved å minimere avfallsmengden bidrar gjenbruk av kulturmiljøer dermed til bærekraft i bygningssektoren og samfunnet generelt, ettersom denne sektoren er ansvarlig for en betydelig andel av avfallet som genereres på landsbasis. I Norge er det estimert at andelen av avfall generert av bygningssektoren var 25 prosent av den totale avfallsmengden i 2018. Til tross for dette betydelige avfallsbidraget, har denne miljøgevinsten (sammen med andre gevinster knyttet til utslipps- og ressursbesparelser knyttet til gjenbruk av kulturmiljøer) ofte havnet i skyggen av "den operasjonelle bygningsytelsen" (dvs. energiforbruket i bruksfasen), der moderne bygninger ofte skårer bedre enn verneverdige bygninger.
Gjenbruk har varierende effekt
Samtidig er det også viktig å være bevisst på at gjenbruk av kulturmiljøer også kan bidra til å generere avfall som følge av økt besøk/bruk sammenlignet med en situasjon der kulturminnet ikke hadde blitt gjenbrukt. Akkurat som med potensialet for å spare utslipp, er gevinsten ved avfallsreduksjon også avhengig av hva vi sammenligner gjenbruksprosjektet med. Videre kan det oppstå miljøutfordringer i forbindelse med å bruke historiske og tradisjonelle råmaterialer som det finnes lite av.

Referanser
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Fufa, S. M., Flyen, C. and Venås, C. (2022). Green isn’t just a colour – sustainable buildings already exist. SINTEF Fag 96. ISBN: 978-82-536-1735-0
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021a). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- ICOMOS Climate Change and Cultural Heritage Working Group. (2019). The Future of Our Pasts: Engaging Cultural Heritage in Climate Action, July 1, 2019. Paris: ICOMOS.
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Redden, R., & Crawford, R. H. (2021). Valuing the environmental performance of historic buildings. Australasian Journal of Environmental Management, 28(1), 59-71
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684