Utslippsbesparende
Oppussing og gjenbruk av eksisterende bygninger har opptil 50% lavere klimagassutslipp sammenlignet med å bygge nytt.
Verdien av det å gjenbruke verneverdige bygninger for å redusere klimagassutslipp har fått økt oppmerksomhet i de siste årene.
Gjenbruk av verneverdige bygninger kan redusere behovet for nybygg og bidra til betydelige miljøgevinster, primært ved å unngå «bundne» klimagassutslipp knyttet til materialer og energi (inkludert transport) brukt i konstruksjonen av nye bygninger. Oppgradering av bygninger gir videre betydelig utslippsbesparelser og er i tillegg kostnadseffektivt.

Når det er sagt, er det også viktig å være klar over at utslippsbesparelser varierer med utgangspunktet i stedspesifikke forhold og byggets forutsetninger som kan påvirke handlingsrommet for energieffektiviseringstiltak. Utslippsbesparelsespotensialet er også avhengig av hva vi sammenlignet gjenbruk med. Utslipp kan for eksempel være høyere ved gjenbruk av verneverdige bygninger, om vi sammenligner disse med nullutslippsbygg.
Videre er det viktig å være oppmerksom på at (gjen)bruk av kulturmiljøer også kan medføre utslipp og forurensing som følge av økt trafikk fra nye besøkende, selve transformasjonsprosessen (fra for eksempel produksjon av materialer) eller i forbindelse med økt energibruk.
Prosjektet Bevar bygg – bevar klima
Prosjektet ble finansiert av Innlandet fylkeskommune og har synliggjort effektene av oppgradering framfor riving og nybygg. Viktige funn fra prosjektet er at:
- Hvert bygg er et spesialtilfelle – analyser av eksisterende bygninger er mer komplekse enn det tidligere studier har vist.
- Oppgradering gir lavere klimagassutslipp enn å rive og oppføre et standard nybygg som oppfyller dagens forskriftsnivå for flertallet av bygningene i analysen.
- Skånsom oppgradering i tråd med bevaringshensyn kan gi betydelige energibesparelser i drift uten å gå på akkord med arkitektoniske kvaliteter.
- Oppgradering gir betydelig mer utslippskutt per investerte krone enn å rive og bygge nytt for flertallet av byggene.
Mer informasjon om prosjektet og dets funn: Bevar bygg – Bevar klima - Innlandet fylkeskommune
Referanser
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- ICOMOS Climate Change and Cultural Heritage Working Group. (2019). The Future of Our Pasts: Engaging Cultural Heritage in Climate Action, July 1, 2019. Paris: ICOMOS.
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- Fatorić, S. & Egberts, L. (2020). Realising the potential of cultural heritage to achieve climate change actions in the netherlands. Journal of Environmental Management, 274
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684
- Foster, G. (2020). Circular economy strategies for adaptive reuse of cultural heritage buildings to reduce environmental impacts. Resources, Conservation and Recycling, 152
- Redden, R., & Crawford, R. H. (2021). Valuing the environmental performance of historic buildings. Australasian Journal of Environmental Management, 28(1), 59-71
- Fufa, S. M., Flyen, C. and Venås, C. (2022). Green isn’t just a colour – sustainable buildings already exist. SINTEF Fag 96. ISBN: 978-82-536-1735-0
- Asplan Viak & Energibygg AS. (2021). Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg. 24 case-studier fra Innlandet
- Mohaddes Khorassani, S., Ferrari, A. M., Pini, M., Settembre Blundo, D., García Muiña, F. E., & García, J. F. (2019). Environmental and social impact assessment of cultural heritage restoration and its application to the uncastillo fortress. International Journal of Life Cycle Assessment, 24(7), 1297-1318. doi:10.1007/s11367-018-1493-1