Skape arbeidsplasser
Gjenbruk av kulturmiljøer bidrar til å skape nye arbeidsplasser, både direkte og indirekte, gjennom å generere økonomisk aktivitet på flere områder.
Gjenbruk av kulturmiljøer bidrar til å skape arbeidsplasser, noe som er spesielt viktig i rurale områder, ettersom det kan bidra til å begrense fraflytting. Jobbskapingen kan skje direkte i forbindelse med tilrettelegging eller revitalisering av bygninger eller indirekte som følge av at gjenbruksprosjektet løfter området eller generere nye økonomiske aktiviteter som turisme, kommersielle tjenester eller kulturarrangement.
I Norge er slike virkninger blant annet dokumentert i Røros, der kulturminner har bidratt til å skape flere arbeidsplasser, både som følge av turisme og knyttet til kulturminnevernsektoren. Arbeidsplasser kan også skapes i samarbeid med eller som følge av innsats fra frivillige organisasjoner. I Skudeneshavn i Rogaland drev for eksempel Foreningen Gamle Skudeneshavn en kafé som nå drives av en egen ansatt. Mens både Sarpsborg og Fredrikstad kommune hyrer inn personer med behov for spesiell tilrettelegging fra ASVO (Arbeidssamvirke i offentlig virksomhet) til å drive med skjøtsels- og tilretteleggingsarbeid av bergkunst og bidrar dermed til sysselsetting av personer som ellers står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.
Dette finner vi flere eksempler på fra ulike steder i verden. For eksempel har gjenbruk av tradisjonelle bygninger som museum og overnattingsfasiliteter i Isparta i Tyrkia bidratt til økt turisme, noe som har skapt nye arbeidsplasser. I Napoli har man sett at gjenbruk av historiske bygninger har økt attraktiviteten til områder som tidligere var lite besøkt, noe som har stimulert tilbud og aktiviteter som igjen har bidratt til å skape nye jobbmuligheter. Utenfor Zaragoza i Spania, har gjenbruk av en gammel borg bidratt til å skape arbeid i forbindelse med rehabiliterings- og bygningsarbeid og i forbindelse med etableringen av et museum i tilknytning til borgen.

Referanser
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Storrank, B. (2017). Unlocking regional potentials. Nordic experiences of natural and cultural heritage as a resource in sustainable regional development. TemaNord 2017:521. Nordic Council of Ministers 2017
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- Durukan, A., besir, S. E., Altuntas, S. K. & Acikel, M. (2021). Evaluation of Sustainability Principles in Adaptable Re-Functioning: Traditional Residences in Demirel Complex. Sustainability 2021, 13, 2514. https://doi.org/10.3390/su13052514
- Iodice, S., Toro, P. D., & Bosone, M. (2020). Circular economy and adaptive reuse of historical buildings: An analysis of the dynamics between real estate and accommodation facilities in the city of naples (italy). Aestimum, 2020, 103-124. doi:10.13128/aestim-8476
- Mohaddes Khorassani, S., Ferrari, A. M., Pini, M., Settembre Blundo, D., García Muiña, F. E., & García, J. F. (2019). Environmental and social impact assessment of cultural heritage restoration and its application to the uncastillo fortress. International Journal of Life Cycle Assessment, 24(7), 1297-1318. doi:10.1007/s11367-018-1493-1
- Lillevold, K. & Haarstad, H. (2019). The deep city: cultural heritage as a resource for sustainable local transformation, Local Environment, 24:4, 329-341, DOI: 10.1080/13549839.2019.1567481
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Lindsjsö, C., Starup Andersen, A. S., Landa-Mata, I., Uteng, T. P. & Langset Flotve, B. (2023). SKUL. Sosial bæredyktighet i og ved kulturmiljøer. TemaNord 2023:511