Bevisstgjøring
Gjenbruk av kulturmiljøer kan øke bevissthet om bærekraft og om de brede kulturelle, sosiale, økonomiske og miljømessige verdiene knyttet til kulturmiljøer.
Dersom vi skal lykkes med en bærekraftig omstilling av samfunnet er vi nødt til å endre både handlingene våre og hvordan vi forstår verden. Gjenbruk av kulturmiljøet kan bidra til dette gjennom å trekke inn nye perspektiver og øke bevisstheten rundt dimensjoner av bærekraftig utvikling som er viktig, men som ofte blir oversett.

Kulturmiljøer i møte med klimaendringer
I likhet med andre deler av samfunnet vil også kulturminner og kulturmiljøer bli utsatt for uønskede konsekvenser av klimaendringene, slik som hyppigere og kraftigere stormer, regnvær, flom, skred, etc. I tillegg er en del kulturmiljøer spesielt utsatt for slike effekter grunnet blant annet alder og geografisk beliggenhet. Gjenbruk av kulturmiljøer kan bidra til å øke bevisstheten rundt dette og om behovet for igangsetting av tilpasninger og avbøtende tiltak.
Kulturmiljøer som en del av sirkulærøkonomien
Videre kan gjenbruk av kulturmiljøer bidra til å øke bevisstheten om sirkulærøkonomi, slik som behovet for å "resirkulere" eksisterende bygginger, som er utslippssparende. Gjenbruk også bidra til økende miljøbevissthet, for eksempel gjennom å hente inspirasjon fra tider «der man hadde færre ressurser og tok mer vare på ting» - slik en av intervjudeltakere i RELOAD-prosjektet uttrykte det [5].
Synligjøre skjulte verdier
Gjenbruk kan også øke bevisstheten om de brede kulturelle, sosiale, økonomiske og miljømessige verdiene knyttet til kulturmiljøer. Dette kan igjen bidra til å endre synet på kulturminner, at disse blir satt større pris på og de i større grad sees på som bidragsytere til verdiskapning heller enn som en utgiftspost. Målet med denne veilederen er nettopp å bidra til dette ved å presentere metoder og ressurser som man kan brukes til å kartlegge slike verdier.
Referanser
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- ICOMOS Climate Change and Cultural Heritage Working Group. (2019). The Future of Our Pasts: Engaging Cultural Heritage in Climate Action, July 1, 2019. Paris: ICOMOS.
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Haukeland, J. V. & Farstad, E. (2022). RELOAD - Rurale kulturmiljøer og landskap – vitalisering gjennom bruk. TØI rapport 1910/2022
- Dane, G., Houpert, C. & Derakhshan, S. (2019). D2.3 Guidelines for sustainable adaptive reuse for CH. ROCK Regeneration and Optimization of Cultural heritage in creative and Knowledge cities, H2020-SC5-2016-2017 GA 730280
- Iodice, S., Toro, P. D., & Bosone, M. (2020). Circular economy and adaptive reuse of historical buildings: An analysis of the dynamics between real estate and accommodation facilities in the city of naples (italy). Aestimum, 2020, 103-124. doi:10.13128/aestim-8476
- Kee, T. & Chau, W. C. (2020). Sustainable adaptive reuse – economic impact of cultural heritage. Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development, 9(2), 165-183. doi:10.1108/JCHMSD-06-2018-0044