Viktige ord og utrykk
Dialog og samarbeid kan hemmes av ulike tolkninger av nøkkelbegrep blant forskjellige typer aktører. Vi har derfor utarbeidet en oversikt over begreper som ofte anvendes i gjenbruksprosesser og forvalting av kulturmiljøer.
Klikk på begrepene nedenfor for å lære mer om dem. Med disse definisjonene og eksemplene vil vi ikke påtvinge en bestemt tolkning, men heller legge til rette for at aktørene involvert i gjenbruksprosessen kan kommunisere ut fra en felles forståelse.
Verdi
Begrepet «verdi» er relativt bredt og forstås forskjellig innen ulike fagområder. For eksempel vil økonomer ha en helt annen definisjon av begrepet enn en kulturhistoriker. Et kulturminne- og / eller -miljø vil derfor kunne ha mange ulike verdier, også negative, som for eksempel verdiene knyttet til et krigsminne der mennesker har opplevd krigshandlinger. RUVIVAL-verktøyet foreslår ikke en fast definisjon av «verdi», men vil oppmuntre til å ta hensyn til ulike typer verdier som ulike typer individer og/eller grupper kan knytte til kulturminnet.
I denne forbindelse kan det være nyttig å orientere seg i de tre kategorier som Riksantikvaren opererer med: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. Kunnskapsverdier er forbundet med kulturminnets evne av å bære kunnskap over tid om for eksempel religions-, håndverks-, landbruks- eller næringshistorie. Opplevelsesverdier kan for eksempel oppstå ut fra kulturminnets estetiske og kunstneriske kvaliteter, men også ut fra kulturminnets evne til å skape identitet og tilhørighet. Bruksverdier kan for eksempel være økonomiske eller pedagogiske verdier. I Riksantikvarens veileder ‘Verdisetting og verdivekting av kulturminner’ kan du finne ytterligere eksempler på alle tre verdikategoriene.
Transformasjon
Transformasjon handler om at funksjonsuttømte bygg får en ny bruk.
Eksempel: Siloer i Oslo som har blitt boliger, låver som blir kunstgalleri eller naust som blir hoteller.
Gjenbruk
Med gjenbruk kan det være snakk om å tilpasse enten bygningsdeler eller hele bygg. Videre åpner (gjen)bruk for at kulturminne kan brukes til både gamle og nye formål.
Eksempel: Vinduer, dører eller takstein som restaureres og settes inn i stående bygg eller bygg som settes i stand med tilpasninger, gjerne til moderne standarder.
Adaptiv bruk
Man snakker om adaptiv bruk, når bruken tilpasses. Formålet kan være det samme, men metodene kan være noe endret. Begrepet skiller seg dermed ikke fra "gjenbruk", men i motsetning til denne brukes det ofte når det er snakk om hele bygninger og ikke deler (som for eksempel vinduer).
Eksempel: Tilpasninger for å møte moderne forventninger (for eksempel legge inn vann og strøm i et hus) eller myndigheters krav til brannsikring, matsikkerhet osv. der det skal drives næring.
Ombruk
Man snakker om ombruk når noe brukes på nytt til samme formål, med få eller ingen tilpasninger.
Eksempel: Flere av husene på Abborhøgda på Finnskogen, som for eksempel røykstuen, restaureres slik at de kan tas i bruk til sin originale bruk.
Bruk
Når man refererer til bruk, snakker man om at noe brukes kontinuerlig.
Eksempel: Stavanger domkirke ble bygget som en kirke og brukes fortsatt til dette formålet.
Sirkulær økonomi
Sirkulær økonomi dreier seg om å bruke ressurser flere ganger og sette de i sirkulasjon. Begrepet som dukket opp i 1966 innen økonomifaget og skjøt fart på slutten av 90-tallet, har tradisjonelt vært tatt i bruk av avfallsbransjen. Men begrepet blir nå også omtalt i bygge bransjen der tanken er å (gjen)bruke eksisterende bygningsmasse framfor å bygge nytt. Begrepet er dermed relevant for gjenbruk av kulturminne og -miljøer.