Vern av kulturarv
Bevaring handler om mer enn bare frednings- og vernevedtak. Gjenbruk kan også bidra til å verne kulturarv for framtidig generasjoner, selv om det kan kreve enkelte endringer for å tilpasse bygningene til nye funksjoner og samfunnsbehov.

Vern muliggjøres ved at gjenbruk bidrar til å forlenge levetiden til kulturmiljøer og hindrer at de forringer. Det bidrar til å bevare arkitektoniske og morfologiske (romlige) elementer, materialer og byggetradisjoner, stedets atmosfære samt ulike type kulturelle, historiske, estetiske og kunstneriske verdier.
I tillegg kan gjenbruk ha positiv påvirkning på vern av kulturarv også utover det konkrete prosjektet. For eksempel bidrar gjenbruk av kulturmiljøet i Røros til å tiltrekke ressurser i form av kurs, verksteder og kompetanse innen bygningsvern, noe som har positiv effekt på kulturminnevern.
Samtidig har man også vist at gjenbruk av kulturmiljøer kan være av uopprettelig karakter og bli en trussel mot kulturminnenes autentisitet og integritet som følge av slitasje. Når gjenbruk er profittdrevet og har lite fokus på å verne de materielle og ikke-materielle kulturelle verdiene kan slike trusler oppstå selv i byer der besøksøkonomien i stor grad er avhengig av byens kulturarv. Dette kan også skje som følge av at enkelte historiske interesser (og dermed visse kulturminner og -miljøer) blir prioritert framfor andre. Det er derfor viktig at gjenbruksprosesser gjennomføres med omhu og tar hensyn til ulike typer kunnskap og synspunkter – både fra kulturvernmyndigheter og lokalsamfunnet – for å minimere tap av ulike typer verdier. Det er nettopp dette som er formålet med RUVIVAL veilederen.
Referanser
- Tvedt, G., holm, A., Sandkjær Hanssen, G. & Martinsen, H. K. (2024). Kulturmiljø som innsatsfaktor i lokal og regional utvikling. En modell for bevaring og utvikling. NIBR-rapport 2024:2
- Dane, G., Houpert, C. & Derakhshan, S. (2019). D2.3 Guidelines for sustainable adaptive reuse for CH. ROCK Regeneration and Optimization of Cultural heritage in creative and Knowledge cities, H2020-SC5-2016-2017 GA 730280
- De Medici, S., De Toro, P. & Nocca, F. (2020). Cultural Heritage and Sustainable Development: Impact Assessment of Two Adaptive Reuse Projects in Siracusa, Sicily, Sustainability 2020, 12, 311
- Durukan, A., besir, S. E., Altuntas, S. K. & Acikel, M. (2021). Evaluation of Sustainability Principles in Adaptable Re-Functioning: Traditional Residences in Demirel Complex. Sustainability 2021, 13, 2514. https://doi.org/10.3390/su13052514
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- ICOMOS Climate Change and Cultural Heritage Working Group. (2019). The Future of Our Pasts: Engaging Cultural Heritage in Climate Action, July 1, 2019. Paris: ICOMOS.
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- Iodice, S., Toro, P. D., & Bosone, M. (2020). Circular economy and adaptive reuse of historical buildings: An analysis of the dynamics between real estate and accommodation facilities in the city of naples (italy). Aestimum, 2020, 103-124. doi:10.13128/aestim-8476
- Lillevold, K. & Haarstad, H. (2019). The deep city: cultural heritage as a resource for sustainable local transformation, Local Environment, 24:4, 329-341, DOI: 10.1080/13549839.2019.1567481
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684
- Camerin, F., Camatti, N. & Gastaldi, F. (2021). Military barracks as Cultural Heritage in Italy: A Comparison between before-1900- and 1900-to-1950-Built Barracks. Sustainability 2021, 13, 782. https://doi.org/10.3390/su13020782
- Storrank, B. (2017). Unlocking regional potentials. Nordic experiences of natural and cultural heritage as a resource in sustainable regional development. TemaNord 2017:521. Nordic Council of Ministers 2017