Samarbeid
Gjenbruk av kulturmiljøer kan også bidra til å fremme samarbeid og dialog, samt forbedre forvaltningsmodeller for kulturminner og -miljøer. Ved å fremme samarbeid kan gjenbruk bidra til å realisere flere bærekraftmål.
I Norge der det er mange aktører (frivillige organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner, museer, kulturvernmyndigheter og private eiere) som bidrar til kulturmiljøforvaltningen, og gjenbruksprosjekter er ofte resultatet av samarbeid mellom flere ulike aktører som muliggjør at kulturmiljøer fylles med nye funksjoner og at gamle funksjoner tilpasses moderne behov. På Jærkysten har, for eksempel, brede og forpliktende samarbeid knyttet til gjenbruk av fyrstasjoner bidratt til å skape nye møtesteder og bred verdiskaping. Og på Hemnesberget jobber kommunen, arkitekter og lokale lag tett sammen for å ta i bruk kulturmiljøet og fiskefartøy knyttet til den lokale båtbyggerhistorien.
Slike eksempler finner vi også internasjonalt. I Bologna har man, for eksempel, signert en samarbeidsavtale der både innbyggere og kommunen forplikter seg til å samarbeide om revitalisering av felles byrom som inkluderer forlatte bygninger gjennom en digital plattform der innbyggerne foreslår og definerer tiltak, noe som også bidrar til å fremme aktiv deltakelse blant innbyggerne.
Gjenbruk av kulturmiljøer kan også være utgangspunkt for å etablere styringsmodeller som tilrettelegger for samarbeid mellom ulike typer aktører. Dette er, for eksempel, tilfelle i Lyon der en lokal eiendomskommisjon samler statlige tjenester, folkevalgte fra byområdene og kvalifiserte personer for å diskutere og koordinere prosjektarbeid. Dette har man også gjort i Eindhoven der man har etablert en offentlig-private styringsmodell for å utvikle det som tidligere var et industriområde.
Referanser
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Dane, G., Houpert, C. & Derakhshan, S. (2019). D2.3 Guidelines for sustainable adaptive reuse for CH. ROCK Regeneration and Optimization of Cultural heritage in creative and Knowledge cities, H2020-SC5-2016-2017 GA 730280
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021a). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Lindsjsö, C., Starup Andersen, A. S., Landa-Mata, I., Uteng, T. P. & Langset Flotve, B. (2023). SKUL. Sosial bæredyktighet i og ved kulturmiljøer. TemaNord 2023:511
- Haraldseid, T. & Stokke, K. B. (2023). Samarbeid og samstyring for ny bruk av fyrstasjoner og bærekraftig besøksforvaltning: eksempler fra Jærstrendene landskapsvernområde. Kart og Plan 2023 (3) s. 100-123