Økonomi
Gjenbruk av kulturmiljøer kan ha flere positive økonomiske konsekvenser.
Gjenbruk av kulturmiljøet kan bidra til å redusere kostnader i forbindelse med energi- og materialbruk som det å bygge nytt ville ha krevd. Oppgradering av bevaringsverdige bygninger er ofte også en mer kostnadseffektiv måte å redusere klimagassutslipp sammenlignet med det å bygge nytt.
Gjenbruk av kulturmiljøer kan også generere direkte, indirekte og induserte økonomiske ringvirkninger. Med dette mener vi både:
- Omsetning og sysselsetning som kobles direkte til bruk, besøk og istandsetting av kulturmiljøer
- Økonomiske ringvirkninger som følge av leveranse av materialer, o.l.
- Forbruk generert som følge av jobbinntekter fra direkte og indirekte sysselsetning.
Det å fylle kulturmiljøer med nye aktiviteter som serverings- og overnattingstilbud eller kulturtilbud- og kunstarrangementer, kan bidra til å utvide det eksisterende tilbudet, skape nye forretningsmuligheter, øke inntekter og ikke minst tiltrekke flere besøkende.
Selve gjenbruksprosessen kan også bidra til utvikling av ulike næringer for å tilfredsstille behovet for materialer, håndverkere og kompetanse innen tradisjonshåndverk som kreves i gjenbruksprosjekter. Noe som igjen kan ha positive ringvirkninger i regionen. Videre kan gjenbruk bidra til å bedre økonomien gjennom innovative ideer.
Studier peker også på sammenhengen mellom gjenbruk av kulturmiljøer og tomte- og eiendomsverdier. En forstudie som nylig ble gjennomført i Vestfold og Telemark, viser at salgspriser på boliger påvirkes positivt av å være lokalisert i områder med vernestatus.
Til sammen kan disse positive økonomiske ringvirkningene gi god avkastning til offentlig sektor gjennom å, for eksempel, generere nye skatteinntekter.
Samtidig kan det også være noen negative økonomiske konsekvenser, slik som økte eiendoms- og energipriser eller økte levekostnader. Som kan bidra til å redusere den lokale kjøpekraften, noe som igjen kan bidra til ekskludering og at den opprinnelig befolkning må flytte på grunn av stigende boligpriser. Videre er det viktig å være oppmerksom på at et økende antall turister ikke nødvendigvis bidrar til positiv økonomisk utvikling på lokalt nivå - da turismerelaterte inntekter kan lekke ut av lokalsamfunnet.
Referanser
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Asplan Viak & Energibygg AS. (2021). Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg. 24 case-studier fra Innlandet
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- Amato, C., Bevilacqua, G., & Ravagnan, C. (2021). The abandoned railway heritage: From problem to opportunity for the regeneration of minor historic centres. Smart Innovation, Systems and Technologies 178 SIST, pp. 1735-1745 doi:10.1007/978-3-030-48279-4_164
- Durukan, A., besir, S. E., Altuntas, S. K. & Acikel, M. (2021). Evaluation of Sustainability Principles in Adaptable Re-Functioning: Traditional Residences in Demirel Complex. Sustainability 2021, 13, 2514. https://doi.org/10.3390/su13052514
- Fatorić, S. & Egberts, L. (2020). Realising the potential of cultural heritage to achieve climate change actions in the netherlands. Journal of Environmental Management, 274
- Harfst, J. Sandriester, J. & Fischer, W. (2021). Industrial Heritage Tourism as a Driver of Sustainable Development? A Case Study of Steirische Eisenstrasse (Austria). Sustainability 2021, 13, 3857. https://doi.org/10.3390/su13073857
- Iodice, S., Toro, P. D., & Bosone, M. (2020). Circular economy and adaptive reuse of historical buildings: An analysis of the dynamics between real estate and accommodation facilities in the city of naples (italy). Aestimum, 2020, 103-124. doi:10.13128/aestim-8476
- Kee, T. & Chau, W. C. (2020). Sustainable adaptive reuse – economic impact of cultural heritage. Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development, 9(2), 165-183. doi:10.1108/JCHMSD-06-2018-0044
- Dane, G., Houpert, C. & Derakhshan, S. (2019). D2.3 Guidelines for sustainable adaptive reuse for CH. ROCK Regeneration and Optimization of Cultural heritage in creative and Knowledge cities, H2020-SC5-2016-2017 GA 730280
- Lillevold, K. & Haarstad, H. (2019). The deep city: cultural heritage as a resource for sustainable local transformation, Local Environment, 24:4, 329-341, DOI: 10.1080/13549839.2019.1567481
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Storrank, B. (2017). Unlocking regional potentials. Nordic experiences of natural and cultural heritage as a resource in sustainable regional development. TemaNord 2017:521. Nordic Council of Ministers 2017
- Krohn, C., Dybedal, P., Gundersen, F., Farstad, E., Eikrem, K., Servoll, E. K., Randen, G. (2022). Hva er kulturminner egentlig verdt? - et forprosjekt. TØI rapport 1902/2022. Oslo: Transportøkonomisk institutt
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4