Effekter som dette kan være spesielt viktige for regioner som har gjennomgått betydelige strukturelle endringer, slik mange tidligere industriregioner har opplevd.

Bilde av en sirkel av mennesker der armer og hender strekker seg mot midten

Kulturmiljøer og tilhørighet

En spørreunderundersøkelse fra 2022 gjennomført i Norge, Sverige og Danmark, viser at kulturmiljøer er blant faktorene som gjør at man føler tilhørighet til et sted. Selv om kulturmiljøer ikke skårer like høyt som natur eller slektsforhold i å skape tilhørighet, viser spørreundersøkelsen at over halvparten av respondentene i alle de tre landene liker å vise frem kulturminner i nærmiljøet sitt, når de får besøk – noe som tyder på at man er stolt over disse. Videre er kulturvern, kulturarv og historie "svært viktig" eller "viktig" for mellom 62-84% av de som deltok i Frivillighet Norges spørreundersøkelser i årene 2015, 2017 og 2020.

Tilhørighet skapes ved at kulturmiljøer og deres gjenbruk genererer en følelse av felleskap. Disse felleskapsbåndene bidrar igjen til å styrke sosialt samhold og bygge sosial kapital gjennom en styrkning av sosiale relasjoner og nettverk. I tillegg til å skape en tilhørighetsfølelse mellom mennesker som bor på et sted her og nå, kan kulturmiljøer også bidra til å skape en følelse av tilhørighet også til fortidens samfunn.

Kulturmiljøer og inkludering

Inkluderingen fremmes ved å engasjere lokalsamfunnet i gjenbruksprosesser, men også ved å gjenbruke kulturmiljøer for å skape møteplasser eller drive økonomisk virksomhet som åpner for nye arbeidsmuligheter. For eksempel fungerer det historiske bygdetunet i Lier som en viktig inkluderingsarena der man organiserer ulike aktiviteter rettet mot eldre, barn og flyktninger. Andre eksempler er inkluderingsprosjekter fra Forbundet Kysten der man bruker båter som kystlagene setter i stand og vedlikeholder, samt kursene og aktivitetene for barn og voksne som arrangeres av Vågå husflidslag i blant annet den gamle prestegarden Ullinsvin.  

Potensielle negative effekter 

Det er viktig å være oppmerksom på at de positive virkningene som oppstår i forbindelse med gjenbruk av kulturmiljøer kan være et resultat av hvordan prosessene ble gjennomført, heller enn  av gjenbruket i seg selv. For eksempel har man sett positive effekter i lokalsamfunn av gjenbruksprosesser som har satset på aktiv deltakelse og engasjement, der lokalsamfunnet har holdt sammen og stått imot total ombygging. Motsatt, kan gjenbruk ha negativ påvirkning på inkluderingen og tilhørighet, når det foregår uten å ta hensyn til lokale behov og lokalsamfunnet ekskluderes fra prosessen. Gjenbruksprosesser kan videre føre til endringer i sosioøkonomiske forhold som kan bidra til ytterligere ekskludering. Et eksempel på dette er når nabolag forvandles som følge av revitaliseringen forårsaket av et gjenbruksprosjekt, der den opprinnelig befolkning presses ut på grunn av stigende boligpriser eller «turistifisering» av området.