Formidling av kulturhistorie
Gjenbruk av kulturmiljøer gir muligheter for å formidle kulturhistorien, tradisjoner, foreldet teknologi og håndverk, som kan gi oss en bedre forståelse av historien og vår felles kulturarv.
Slike gjenbrukseffekter er i liten grad dokumentert i Norge, selv om det finnes flere eksempler på dette. Formidling om tradisjonshåndverk, bygningsvern og teknisk kunnskap om for eksempel bruk av fartøy og andre bevegelige kulturminner er det viktigste flere frivillige organisasjoner, bygningsvernsentre og fartøyvernsentre jobber med. Slikt formidlingsarbeid foregår blant annet på fartøyvernsenteret i Hardanger, i bygningsvernsenteret på Røros, ved fyranlegg langs den norske kysten og på Hemnesberget. På sistnevnte jobber Hemnes Båtbyggerhistoriske Forening, Hemnes Sentralskole og Kystlaget Ranfjord sammen om programmet «Sjøaspirantene» der man formidler kystkultur til skoleklasser. I forskningsprosjektene RELOAD og SKUL, fant man også at bruk av kulturmiljøer bidrar til å øke kulturmiljøenes synlighet og at de fungerer som kulturbærere som forteller lokal historie.
Undersøkelser blant besøkende til kulturminner som har blitt gjenbrukt i andre deler av verden viser også at besøket gir muligheten til å lære om bomiljøer og lokalsamfunnets kultur, samt bidra til å fortelle stedets historie. Læringsmuligheter kan også skapes ved å bruke kulturmiljøer som museum eller ved å fylle dem med pedagogiske aktiviteter som for eksempel verksteder og kurs om tradisjonelt kunsthåndverk, lokale produkter og matkultur. Gjenbruk kan dermed også bidra til å formidle immateriell kulturarv.
I tillegg kan gjenbruk av kulturmiljøer bidra med kunnskap om for eksempel materialbruk, klimaendringer, tilpasningsmuligheter og viktige verdier – slik du kan lese mer om under siden om bevisstgjøring’.

Referanser
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Tu, H.-M. (2020). The Attractiveness of Adaptive Heritage Reuse: A Theoretical Framework. Sustainability 2020, 12, 2372; doi:10.3390/su12062372
- Mohaddes Khorassani, S., Ferrari, A. M., Pini, M., Settembre Blundo, D., García Muiña, F. E., & García, J. F. (2019). Environmental and social impact assessment of cultural heritage restoration and its application to the uncastillo fortress. International Journal of Life Cycle Assessment, 24(7), 1297-1318. doi:10.1007/s11367-018-1493-1
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Haukeland, J. V. & Farstad, E. (2022). RELOAD - Rurale kulturmiljøer og landskap – vitalisering gjennom bruk. TØI rapport 1910/2022
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Lindsjsö, C., Starup Andersen, A. S., Landa-Mata, I., Uteng, T. P. & Langset Flotve, B. (2023). SKUL. Sosial bæredyktighet i og ved kulturmiljøer. TemaNord 2023:511