Aktiv deltakelse fra lokalsamfunnet og/eller storsamfunnet er avgjørende for å identifisere verdier, kvaliteter og prioriteringer, samt legitimere beslutninger og innlemme disse beslutningene i en bærekraftig forvaltningsplan. Ved å sikre en god og aktiv dialog kan man oppnå bedre resultater fra gjenbruksprosessen, gi prosessen mer legitimitet og samtidig bidra til at flere får eierskap til prosjektet og utviklingen det legger opp til.

Det finnes mange ulike metoder for å legge til rette for en aktiv og konstruktiv dialog. For å være effektiv og nyttig som forvaltnings- eller styringsverktøy bør dialogen og de deltagende metodene som benyttes planlegges godt. Resultatene fra aktøranalysen kan være et nyttig utgangspunkt for valg av tilnærming, ettersom det å involvere ressurssterke aktører kan kreve andre tilnærminger enn å involvere aktører med færre ressurser. Det kan også være hensiktsmessig å vurdere valg av tilnærming ut fra hvor «moden» gjenbruksprosessen er og engasjementet knyttet til det konkrete gjenbruksprosjektet. For eksempel kan et gjenbruksprosjekt som er langt i prosessen, og som allerede har lykkes med å skape et sterkt engasjement, kreve en annen tilnærming enn et gjenbruksprosjekt som er helt i oppstartsfasen.

I drop-down menyen nedenfor beskriver vi noen av disse metodene og presenterer lenker til eksterne kilder for deg som vil lese mer.

Når dere har kommet i gang med dialogarbeidet kan det også være lurt å evaluere hvordan de involverte vurderer selve dialogen gjennom en dialog- og tillitssjekk (som også er beskrevet under).

Etiske problemstillinger knyttet til deltagelse

Deltakende metoder gir en verdifull mulighet til å involvere ulike aktører (f.eks. interessegrupper og personer med ulike bakgrunn og kultur) i planprosesser, forvaltning og kunnskapsutvikling. Samtidig bringer deltakende metoder med seg en del etiske problemstillinger, ettersom det innebærer deling av personlige erfaringer, tanker og ideer som dermed reiser spørsmål knyttet til konsekvenser for enkeltindivider, fordeler, rettigheter, plikter og ansvar ovenfor og mellom folk. Det kan derfor være nyttig å bruke et sett med etiske prinsipper som kan fungere som et rammeverk for å gjennomføre deltakende metoder på en etisk, inkluderende og rettferdig måte. Eksempler på slike prinsipper er gjensidig respekt, likestilling og inkludering, demokratisk deltakelse, aktiv læring, evnen til å gjøre en forskjell, kollektiv handling og personlig integritet [1]. 

[1] Besert på Sarah Jane Banks & Mary Brydon-Miller (2018). Ethics in participatory research. In S. Banks & M. Brydon-Miller (Eds.), Ethics in participatory Research for Health and Social Well-Being. Cases and Commentaries. Abingdon: Routledge.

Dialog- og medvirkningsmetoder: