Effektiv ressursbruk
Gjenbruk av verneverdige bygninger og miljøer har også mange gevinster knyttet til effektiv ressursbruk.
For det første bidrar gjenbruk av eksisterende bygninger og bygningsdeler til besparelser knyttet til utvinning og produksjon av bygningmaterialer. Videre er gjenbruk av kulturmiljøer ofte basert på bruk av lokale, slitesterke og holdbare materialer, noe som gjør at de varer lenger og samtidig reduserer behovet for transport av materialer, noe som har viktige konsekvenser for energibruk og utslipp.
Videre sparer man gjennom gjenbruk energi som ellers ville gått med til å bygge nytt. Dette er illustrert i Riksantikvarens eksempelsamling på energieffektiviseringstiltak: Energieffektivisering - Riksantikvarens eksempelsamling.
Sist, men ikke minst, unngår man ved gjenbruk av kulturmiljøer å ta i bruk nytt areal, og man kan dermed bidra til å bevare arealer som ikke er bygget ut, noe som bidrar til å redusere arealforbruket.

Referanser
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- ICOMOS Climate Change and Cultural Heritage Working Group. (2019). The Future of Our Pasts: Engaging Cultural Heritage in Climate Action, July 1, 2019. Paris: ICOMOS.
- Labadi, S., Giliberto, F., Rosetti, I., Shetabi, L., Yildirim, E. (2021). Heritage and the Sustainable Development Goals: Policy Guidance for Heritage and Development Actors. Paris: ICOMOS
- Nocca, F. (2017). The Role of Cultural Heritage in Sustainable Development: Multidimensional Indicators as Decision-Making Tool. Sustainability 2017, 9, 1882; doi:10.3390/su9101882
- Redden, R., & Crawford, R. H. (2021). Valuing the environmental performance of historic buildings. Australasian Journal of Environmental Management, 28(1), 59-71
- Vardopoulos, I. (2019). Critical sustainable development factors in the adaptive reuse of urban industrial buildings. A fuzzy DEMATEL approach. Sustainable Cities and Society, 50 doi:10.1016/j.scs.2019.101684
- Norden. (2014). CERCMA Cultural Environment as Resource in Climate Change Mitigation and Adaptation. Nordic Working Papers
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Asplan Viak & Energibygg AS. (2021). Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg. 24 case-studier fra Innlandet
- Dane, G., Houpert, C. & Derakhshan, S. (2019). D2.3 Guidelines for sustainable adaptive reuse for CH. ROCK Regeneration and Optimization of Cultural heritage in creative and Knowledge cities, H2020-SC5-2016-2017 GA 730280
- Durukan, A., besir, S. E., Altuntas, S. K. & Acikel, M. (2021). Evaluation of Sustainability Principles in Adaptable Re-Functioning: Traditional Residences in Demirel Complex. Sustainability 2021, 13, 2514. https://doi.org/10.3390/su13052514