Attraktivitet
Gjenbruk av kulturmiljøer kan bidra til å løfte stedets attraktivitet, noe som igjen kan hindre fraflytting og tiltrekke nye bosatte, besøkende, arbeidstakere, bedrifter og investeringer.

Gjenbruk av et kulturmiljø kan bidra til å heve stedets attraktivitet gjennom flere mekanismer:
- Skape rekreasjonsverdier
Gjenbruk av kulturmiljøer, deres omgivelser og tilhørende aktivitetstilbud kan skape rekreasjonsverdier for både lokalbefolkning og tilreisende. Kulturmiljøer kan for eksempel brukes som rekreasjonsarenaer for å gå turer og som møteplasser – slik man for eksempel har sett i Skudeneshavn eller fyrstasjoner langs norske kysten. - Utvide tjenestetilbudet
Gjenbruk kan også styrke attraktiviteten til stedet gjennom å skape rom for, og tilby, tjenester som etterspørres i lokalsamfunnet. Gjenbrukte kulturmiljøet kan for eksempel brukes som boliger eller fritidsboliger eller til å huse butikker, frisør, sauna, overnattingssteder og serveringssteder. - Destinasjonsutvikling
Gjenbruk av kulturmiljø har vist seg å bidra positivt til det lokale reiselivet. I Lier har for eksempel bruken av et historisk bygdetun bidratt til å bygge Liers "image" som reisemål. Tilsvarende har Skudeneshavn kulturmiljø blitt et tydelig reiselivsfyrtårn som tiltrekker seg regionale, nasjonale og internasjonale besøkende. Noe man også ser på Hemnesberget, der kulturmiljøet har vært sentralt i utvikling av lokale attraksjoner og aktiviteter. - Fremme stedskvaliteter
Gjenbruksprosjekter kan også heve stedet rent estetisk, gjennom å løfte fram og forsterke eksisterende kvaliteter ved stedet/området. Det har også vist seg at slike prosjekter kan ha positive effekt på opplevd trygghet og kan endre befolkningens oppfatning av steder som tidligere har blitt oppfattet som utrygge.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at ikke alle gjenbruksprosjekter har like stor sannsynlighet for å bidra til å heve stedes attraktivitet. Gjenbruksprosjekter kan også skape vesentlig utfordringer. Et gjenbruksprosjekt som verken oppfyller samfunnsbehov, er tilpasset omgivelsene, lokalsamfunnet behov eller hensyntar omkringliggende strukturer, kan mislykkes og føre til at kulturmiljøet igjen går ut av bruk. Samtidig kan økt attraktivitet og medfølgende økning i besøkstall føre til slitasje og skader på kulturverdiene. I slike tilfeller, kan det være nødvendig å igangsette ulike besøksforvaltningstiltak tidlig, for å redusere skaden og håndtere utfordringene som følger av økt besøk.
Referanser
- Dane, G., Houpert, C. & Derakhshan, S. (2019). D2.3 Guidelines for sustainable adaptive reuse for CH. ROCK Regeneration and Optimization of Cultural heritage in creative and Knowledge cities, H2020-SC5-2016-2017 GA 730280
- Europa Nostra. (2015). Cultural Heritage Counts for Europe. Published on behalf of the CHCfE Consortium by the International Cultural Centre, Krakow June 2015. ISBN 978-83-63463-27-4
- Lillevold, K. & Haarstad, H. (2019). The deep city: cultural heritage as a resource for sustainable local transformation, Local Environment, 24:4, 329-341, DOI: 10.1080/13549839.2019.1567481
- Storrank, B. (2017). Unlocking regional potentials. Nordic experiences of natural and cultural heritage as a resource in sustainable regional development. TemaNord 2017:521. Nordic Council of Ministers 2017
- Radosavljević, U., Dordeví, A., Lalović, K., Živković, J. & Dukanoví, Z. (2019). Nodes and networks: The generative role of cultural heritage for urban revival in kikinda. Sustainability (Switzerland), 11(9) doi:10.3390/su11092509
- Tu, H.-M. (2020). The Attractiveness of Adaptive Heritage Reuse: A Theoretical Framework. Sustainability 2020, 12, 2372; doi:10.3390/su12062372
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Lindsjsö, C., Starup Andersen, A. S., Landa-Mata, I., Uteng, T. P. & Langset Flotve, B. (2023). SKUL. Sosial bæredyktighet i og ved kulturmiljøer. TemaNord 2023:511
- Krohn, C., Landa-Mata, I., Haukeland, J. V. & Farstad, E. (2022). RELOAD - Rurale kulturmiljøer og landskap – vitalisering gjennom bruk. TØI rapport 1910/2022
- Fatorić, S. & Egberts, L. (2020). Realising the potential of cultural heritage to achieve climate change actions in the netherlands. Journal of Environmental Management, 274
- Kee, T. & Chau, W. C. (2020). Sustainable adaptive reuse – economic impact of cultural heritage. Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development, 9(2), 165-183. doi:10.1108/JCHMSD-06-2018-0044
- Gravagnuolo, A., Girard, L. F., Kourtit, K., & Nijkamp, P. (2021a). Adaptive re-use of urban cultural resources: Contours of circular city planning. City, Culture and Society, 26 doi:10.1016/j.ccs.2021.100416
- De Medici, S., De Toro, P. & Nocca, F. (2020). Cultural Heritage and Sustainable Development: Impact Assessment of Two Adaptive Reuse Projects in Siracusa, Sicily, Sustainability 2020, 12, 311
- Iodice, S., Toro, P. D., & Bosone, M. (2020). Circular economy and adaptive reuse of historical buildings: An analysis of the dynamics between real estate and accommodation facilities in the city of naples (italy). Aestimum, 2020, 103-124. doi:10.13128/aestim-8476
- Haraldseid, T. & Stokke, K. B. (2023). Samarbeid og samstyring for ny bruk av fyrstasjoner og bærekraftig besøksforvaltning: eksempler fra Jærstrendene landskapsvernområde. Kart og Plan 2023 (3) s. 100-123
- Stokke, K. B., Lykkja, H., Hansen, A. H., Haukeland, J. V., Saglie, I.-L. & Clemetsen, M. (2023). Bærekraftig og bruksretta besøksforvaltning - erfaringer fra kommunal planlegging i Nordland. Plan Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling 2023 (4) s. 38-47